Kastrering/sterilisering

Kastrering innebærer at man fjerner eggstokker eller testikler, mens sterilisering egentlig kun innebærer et inngrep som gjør at dyrene ikke kan brukes i reproduksjon, men uten at man nødvendigvis har fjernet noen organer. Uttrykkene brukes i midlertidig ofte om hverandre, og vi utfører kun kastrering på vår klinikk, selv om vi ofte bruker ordet «sterilisering» om hunndyrene.

Katt:

Det er et stort problem med hjemløse katter i Norge, og vi anbefaler derfor alle katte-eiere som ikke skal drive oppdrett at de kastrerer katten sin!

Katter kan bli kjønnsmodne allerede når de er 5-6 måneder gamle. I tillegg er det slik at hunnkatter kan ha løpetid hele året, og de får eggløsning av å bli parret (!).  Det er vanlig med to kull i året, og en katt kan dermed fort bli til ti på bare et år. Det er en myte at hunnkatter bør få et kattekull før de steriliseres.

P-piller medfører økt risiko for livmorbetennelse, jursvulster og diabetes mellitus. Selv ved kortvarig bruk av P-piller er det økt risiko for kreft senere i livet, og vi anbefaler heller at man holder en ung hunnkatt som innekatt fram til en evnt. parring, eller også at man steriliserer katten framfor at man starter med P-piller.

Kastrering av hannkatter vil som regel føre til mindre slåssing med andre hannkatter, samt noe mindre risiko for å bli påkjørt av bil, siden de da ofte holder seg mer hjemme på kjente territorier.

Vi anbefaler å kastrere når katten veier ca 2,5kg, dvs. fra den er ca.5 måneder gammel.

Hund:

I Norge er det en Dyrevernlov som sier at hunder ikke kan kastreres med mindre det foreligger en god medisinsk grunn, eller det må være «en velferdsgevinst for hunden som overgår ulempene».

Dette innebærer at det er nødvendig med en konsultasjon med veterinær før en evnt. operasjon, hvor vi kan vurdere hundens helse samt diskutere de ulike fordelene samt uønskede bivirkninger ved kastrering.

Det finnes flere medisinske indikasjoner for kastrering av tisper, bl.a. livmorbetennelse, som en del av behandling av jursvulster, diabetes, epilepsi, atferdsendringer med mer.
Tisper bør kastreres midt i mellom to løpetider.

For hannhunder kan gode indikasjon for kastrering være testikkelkreft, kryptorkisme (dvs at en eller begge testikler ikke har kommet ned til pungen, men ligger i lysken eller i buken), prostatitt, epilepsi eller diabetes. Atferdsendringer kan også gi grunn til kastrering. Hannhunder kan bli svært påvirket av tisper med løpetid, og vektreduksjon og stress i forbindelse med løpetid kan derfor gi grunn til kastrering. Det er viktig å merke seg at selv om seksualdriften forsvinner, så vil en kastrering ofte ikke påvirke annen uønsket atferd, som aggressivitet, forsvar av bytte eller territorium etc. Det har også vist seg at dersom en hund er aggressiv fordi den er svært redd, kan en kastrering gjøre atferden verre ved å fjerne testosteronet. Slike hunder bør derfor først utredes av en atferdsterapeut.

I de tilfellene hvor man ønsker kastrering pga. atferdproblemer, er det rutine på vår klinikk at man først forsøker en kjemisk kastrering som kalles suprelorin. Dette en liten chip som settes under huden, som påvirker hypofysen i hjernen, slik at den ikke lenger sender signaler til testiklene. Dermed reduseres produksjonen av testosteron og sædceller. Dette er reversibelt, og etter en periode vil hunden normalt sett være som før igjen.

Det er viktig å merke seg at det tar 6 uker fra vi setter implantatet før hannhunden regnes som steril, og hunden skal da være steril i 6 måneder fra datoen vi satte implantatet.

Dersom den kjemiske kastreringen fører til store velferdsforbedringer for hunden, kan man diskutere med veterinæren om man ønsker å fortsette med kjemisk kastrering, eller om man da ønsker å vurdere kirurgisk kastrering.

Det er verdt å merke seg at spesielt for små hunder under 10 kg er det en liten risiko for at de forblir sterile etter å ha fått en suprelorin-chip, og normalt anbefaler vi ikke kjemisk kastrering på hannhunder som er tenkt å brukes i avl. Det er også verdt å merke seg at NKK betrakter kjemisk kastrering som doping.

Bivirkninger av kastrasjon:
Hundene kan få økt appetitt og har lettere for å legge på seg. De er derfor mer utsatt for overvekt, som i sin tur gir økt risiko for diabetes, leddsykdommer, hjerteproblemer, tåler dårligere varme og kan få kortere levetid. Det er derfor viktig å måle hundens vekt i tiden etter kastrering, samt at man ofte må redusere fôrmengden eller endre til et fôr med mindre kalorier.

Pelsen kan forandre seg etter kastrering, og hunder med lang pels kan få mykere pels som lettere tover seg, eller ser «valpe-aktige» ut.

Noen tisper kan utvikle urininkontinens, dvs. at de lekker urin, spesielt etter hvile. Man tror at mangelen på østrogen etter kastrering påvirker lukkemuskelen til urinrøret, slik at det ikke lenger klarer å holde igjen urinen. Dette kan oppstå flere år etter kastreringen, og de fleste tilfeller lar seg behandle med medisiner.

Kaniner:

Hannkaniner kan kastreres når testiklene har falt ned i pungen, og det skjer normalt når de er ca 12 uker gamle. Hunnkaniner kan steriliseres fra de er 5-6 måneder gamle.

Kastrering hindrer uønskede kaninkull og gjør det lettere for kaniner å være sammen. Ukastrerte hunnkaniner er sterkt utsatt for kreft i livmoren, og ofte er det snakk om ondartet kreft som sprer seg til lungene. Sterilisering av unge kaniner er derfor et viktig forebyggende inngrep.

Det er alltid en liten risiko ved narkose på kaniner, da kaniner er små og sarte og i blant uforutsigbare dyr. Vi gjør likevel vårt beste for at denne risikoen skal bli så liten som mulig. På vår klinikk bruker vi ofte en blanding av injeksjonsnarkose og gassnarkose, vi sørger for varmematter og tidlig fôring med critical care samt godt med smertelindring, for at kaninene skal komme seg så fort som mulig etter inngrepet.

Det er viktig å huske at kaniner skal ikke faste før en operasjon!