Kastrering og sterilisering

Definisjon

Kastrering innebærer at man fjerner kjønnsorganer (eggstokker eller testikler), mens sterilisering kun gjør at dyrene ikke kan brukes i reproduksjon uten å fjerne organene.

Begrepene brukes ofte om hverandre. På vår klinikk utfører vi kun kastrering, selv om vi regelmessig omtaler inngrepet som «sterilisering» for hunnkatter og kaniner.

Kastrering av katt

Hjemløse katter er et stort problem i Norge, og vi anbefaler derfor alle katteeiere som ikke skal drive oppdrett, å kastrere katten sin! Katter kan bli kjønnsmodne allerede ved 5–6 måneder, og hunnkatter kan ha løpetid året rundt, med eggløsning ved selvbefruktning gjennom parring. Vanligvis får de to kull i året, noe som kan gi ti kattunger på bare ett år.

Det er en seiglivet myte at hunnkatter bør få ett eller flere kull før kastrering. Dette øker faktisk risikoen for komplikasjoner senere. P-piller øker risikoen for livmorbetennelse, jursvulster og diabetes mellitus. Selv kortvarig bruk medfører økt kreftsannsynlighet senere i livet.

Vår anbefaling er å holde ung hunnkatt som innekatt inntil kastrering, eller å gå rett til kastrering fremfor å starte med P-piller. Kastrering av hannkatter reduserer slåssing med andre hannkatter, samt risiko for trafikkulykker da de holder seg mer hjemme.

Anbefalt alder/vekt: Ca. 5 måneder (ca. 2,5 kg).

Kastrering av hund

Ifølge Dyrevelferdsloven kan ikke hunder kastreres uten god medisinsk grunn eller en velferdsgevinst som overstiger ulempene. Dette krever alltid en konsultasjon med veterinær før eventuell operasjon.

Tisper

Indikasjoner for kastrering av tisper inkluderer livmorbetennelse (pyometra), behandling av jursvulster, diabetes, epilepsi, atferdsendringer med mer. Vi anbefaler at tisper kastreres midt mellom to løpetider for å minimere hormonelle svingninger.

Hannhunder

Gode indikasjoner for kastrering av hannhunder er testikkelkreft, kryptorkisme (en eller begge testikler ligger feilplassert), prostatitt, epilepsi eller diabetes. Atferdsproblemer relatert til tispers løpetid, som stress og uønsket seksualatferd, kan også være grunnlag.

Det er viktig å merke seg at selv om seksualdriften reduseres, vil kastrering ikke nødvendigvis påvirke aggresjon, bytteforsvar eller territorial atferd. I enkelte tilfeller kan fjerning av testosteron forverre fryktbasert aggresjon.

Kjemisk kastrering (Suprelorin)

Som rutine ved atferdsproblemer tilbyr vi ofte en reversibel kemisk kastrering med Suprelorin-implantat. Dette settes under huden og påvirker hypofyse-testikkel-aksen.

Effekten inntreffer etter 6 uker, gir sterilitet i 6 måneder, og kan gjentas ved behov. Spesielt hos små hunder (10 kg) kan det være risiko for langvarig sterilisering, noe som ikke anbefales for avlshunder. NKK klassifiserer Suprelorin som doping.

Bivirkninger av kastrering

  • Økt appetitt og vektøkning – større risiko for overvekt, diabetes, ledd- og hjerteproblemer.
  • Pelsforandringer: Hunder med lang pels kan få mykere pels som lettere tover seg eller ser valpeaktig ut.
  • Urininkontinens hos tisper – lekkasje, spesielt etter hvile, som kan utvikle seg år etter kastrering, behandles medisinsk.

Kastrering av kaniner

Hannkaniner kan kastreres når testiklene har falt ned i pungen, normalt fra ca. 12 ukers alder. Hunnkaniner kan steriliseres fra 5–6 måneder.

Kastrering hindrer uønskede kull og gjør det lettere for kaniner å være sammen. Ukastrerte hunnkaniner har høy risiko for ondartet livmorkreft som ofte sprer seg til lungene.

Det er alltid en liten narkoserisiko ved kaninoperasjoner på grunn av dyrets sårbarhet. Vi bruker injeksjons- og gassanestese, varmematter, Critical Care-fôring og god smertelindring for rask og trygg oppvåkning.

Viktig: Kaniner skal ikke faste før operasjon!

Har du spørsmål om kastrering eller sterilisering? Kontakt oss for rådgivning.